Archive for year: 2017

3. juledag 2014 reiste jeg med Hvitserk til Argentina for å bestige Aconcagua. Siden dette var en spesiell og lang tur valgte jeg å skrive dagbok underveis. Etter hvert måtte jeg døpe om dagboken til hatboken, da jeg her fikk utløp for mye klaging. Litt flaut å lese nå i etterkant, samtidig var det ærlige artikler jeg ønsket å lese i forkant av turen, så forhåpentligvis kan dette være til nytte for andre.

27/12
Rart å forlate familien 3. juledag. Yngstemann på ett forsto ikke så mye, mens eldstemann på tre gjerne ville ha vært med. Ute var det full vinter, med fin utsikt fra toget. På Gardermoen var det lite mennesker, og en spent gjeng som møttes. Det ble delt ut masse frysetørket mat, men ettersom bagen min allerede veide 25,5 kg., måtte jeg ta min del i håndbagasjen:( Flyturen til London tok 2 timer, men det føltes veldig lenge. Etter noen timers venting på en liten terminal + møte med de tre bergenserne bar det om bord på neste fly. 14 timer gikk overraskende greit, tror jeg til sammen sov halve turen.

28/12
Vi ankom Buenos Aires om morgenen lokaltid. Etter litt krangling med immigrasjonsmyndighetene (jeg prøvde å si at vi skulle til Mendoza samme dag, men måtte oppgi en adresse i Buenos Aires,) slapp jeg omsider inn i landet. Det ble tilkalt en som var bedre i engelsk, og da løste deg seg.

Vi ble hentet i minibuss med guide, og kjørte først rundt og så på attraksjonene. Fikk overflod av informasjon fra guiden underveis, men fikk også ruslet litt rundt noen steder (lynsightseeing). Til slutt hadde vi en lang lunsj ved elven. Fin restaurant med buffet til forrett, alle typer grillet kjøtt til hovedrett (biff, svin, lam kylling osv.) og til slutt dessert. Alle ble sykt mette og signe.

Deretter bar det til flyplassen for innenriksflyet. Lang kø og jeg ble stoppet i sikkerhetssjekken. Dry-tech’en (frysetørket mat) slo ut, dette synes de var merkelige saker. Jeg måtte pakke ut alt av håndbagasjen (som var stappfull), men til slutt kom jeg gjennom. Vi fløy på tvers av Argentina over pampasen (slettene) til Mendoza, en flytur på 2 timer. Ved landing sa kapteinen at det var 36 varmegrader, men det føltes heldigvis ikke sååå ille. Vi ble møtt av en representant for Fernando Grajales, Hvitserks lokale samarbeidspartner, som kjørte oss til hotellet, en kjøretur på 30 min. Fint hotell, hvor vi bodde tre stykker i en ‘’suite’’. Vi gikk ut og tok en matbit og øl, ubehagelig varmt selv om det var kveld. Var i seng kl 00:00 lokal tid – helt skutt! (Frampek, – dette var følelse jeg skulle kjenne mye på i løpet av turen).

29/12
Målet for dagen var å veksle dollar til pesos (på svartebørs, da man får vesentlig bedre vekslingskurs enn i bank) og skaffe ‘’Permit’’ til nasjonalparken. På grunn av Ebolaepidemien ville de ikke lenger ha alle til kontoret, kun én representant. En fra Grajales kom derfor og hentet penger og skjemaer vi hadde fylt ut, og dro for å ordne. Vi hadde dermed fri til å tusle rundt i byen, spise lunsj osv. På ettermiddagen badet vi i det lille bassenget på taket av hotellet, og på kvelden møttes vi til velkomstmiddag på Florencia (en gammel klassiker blant norske klatrere). 500 grams biffer med en liten sidesalat og masse rødvin. Det var veldig hyggelig, og for de fleste ble det ganske sent.

30/12
Den store handledagen. Vi ble inndelt i grupper og fikk utdelt handlelister. Min gruppe sto for lunsj og snacks. Utvalget var ikke veldig bra, så vi måtte ta det vi fant. Min gruppe fylte tre handlevogner, med blant annet 14 kg. sjokolade, 10 kg. kjeks, 4,5 kg. potetgull, 1,6 kg. ost, 3,3 kg. pølse og 3,3 kg. oppskåret spekemat. Handlingen tok et par timer etterfulgt av lunsj. Deretter hadde vi resten av dagen fri, som vi benyttet til bading på taket + et par pils. Noen ordnet med leie av utstyr, ellers avslapning. Vi spiste middag kl. 21 og fikk ‘’besøk’’ av den andre Hvitserkgruppen, som hadde reist fra Norge to dager etter oss.

31/12
Vi var oppe kl. 8:00 for å gjøre klar til avreise mot Penitentes kl. 10:00. Etter én times forsinkelse kjørte vi først 1,5 timer, hvor landskapet endret seg raskt fra helt flatt til mye fjell. Vi stoppet og spiste lunsj på en pittoresk restaurant, før vi kjørte videre en times tid til vi ankom Penitentes. Der ble vi møtt av en liten samling av hoteller ved foten av et slalåmanlegg, og en litt spøkelsesbyfølelse ettersom det er sommer på denne siden av ekvator og dermed mange sesongstengte hoteller. Vi bodde på enkle rom med relativt lav standard, men med myke senger og fungerende dusj? Hotellet ligger på 2600 m.o.h, og jeg merket høyden godt allerede.. Jeg fikk også en liten kink i ryggen, trolig etter å ha båret bagen opp tre etasjer.

Vi gikk en tur oppover slalåmbakken, ca. 200 høydemeter. Vi møtte noen amerikanere som kom ned fra fjellet med skrekkhistorier om at ‘’it’s not a mountain, it’s a monster.’’ Jeg fant ut at jeg ikke skulle snakke mer med dem.. Ettersom det var nyttårsaften ble det felles middag for alle på hotellet. Veldig god mat og stemning i matsalen, og felles champagneskål ved midnatt. Jeg var ganske sliten og gikk rett i seng etterpå.

1/1
Kl. 11:00 startet arbeidet i Grajales sitt bygg ved siden av hotellet. Vi fikk utdelt telt som vi måtte sette opp og kontrollere. Vårt (meg og min romkamerat) telt var nytt så vi måtte lage ekstra barduner. Etterpå pakket vi all maten i tønner, og til slutt vår egen bagasje. Lang og viktig dag.

2/1
Vi møttes hos Grajales kl. 9:15 og leverte fra oss bagasje (sivilt tøy) som skulle lagres til vi kom ned igjen. Deretter ble vi fraktet til inngangen til nasjonalparken på 2400 m.o.h. Innsjekk gikk raskt, ingen andre turister. Vi gikk så rundt fem timer innover Vacas-dalen. Mye stein, sand og støv, men også noen grønne områder. Vi gikk stort sett langs et elveleie, og ble tatt igjen underveis av muldyrene med bagasjen vår. En funfact er at muldyr får man når man parrer en eselhingst med en hestehoppe. De blir for øvrig sterile.

Vi ankom leiren Pampa de Lenas på 2800 m.o.h. og satte opp telt. Litt avslapning før middag tilberedt av Muleters’ene (muldyr cowboyene.) Det ble grillet biff med poteter og løk. Vi hadde med vin som noen drakk, resten fikk brus. Var i ‘’seng’’ kl. 21:30.

3/1
Avmarsj kl. 8:00, det vil si at vi måtte opp kl. 6:00. Jeg sov veldig lite i løpet av natten, litt uvant å ligge i telt + for varmt i soveposen og for kaldt uten. Dagens distanse var 16 km., et par kilometer lenger enn gårsdagens. I tillegg var det enda varmere, rundt 30 grader i skyggen, og ettersom det ikke var noe skygge måtte jeg gå helt tildekket for å unngå å bli solbrent. Syyykt varmt med andre ord. Vi spiste lunsj underveis; brød, kjeks, serranoskinke og ost. Brukte ca. 6 timer på denne etappen, og rett før vi ankom leiren Casa de Piedra på 3200 m.o.h. så vi Aconcagua for første gang. Dronningen av Andes så heftig ut! 3-400 m. fra leiren renner elven, og siden alle smeltet i solen badet de fleste. Det var digg og forfriskende med et nakenbad? Deretter hadde vi fellessamling med kaffe og kake, middag kl. 19:30, og i seng kl. 20:30.

4/1
Opp kl. 5:00 for å få mest mulig tid i basecamp og for å gå litt før det ble for varmt. Veldig tung dag, 1000 høydemeter i løpet av 6 – 6 ½ timer opp til basecamp, som ligger på 4200 m.o.h. Det var fortsatt stekende sol, men litt kaldere vind.

Vi startet dagen med elvekryss. Måtte brette opp buksen, ta på sandaler og vasse over. Det var iskaldt! Vi så Acon stort sett hele dagen og det var stas å komme til BC. Vi fikk ost, kjeks, melon, nøtter, og drikke i messeteltet. Deretter satte vi opp teltene våre. Kjente høyden godt, følte meg trang i hjelmen. Jeg brukte en time på å montere expedstolen, sykt stress med stenger som er for lange.

Middag kl. 20:00, – suppe, spagetti og tiramisu. Det hadde vært en lang dag så jeg la meg etter middag.

5/1 – Akklimatiseringsdag
Sov ganske bra, men våknet en del ganger. Frokost kl. 9:00, – grøt, toast, pannekaker og yoghurt. Kl. 10:30 gikk vi en akklimatiseringstur med lett sekk. Vi gikk 300 høydemeter opp mot camp 1, en bratt og tung tur. Kjente det litt i hodet, men vi ble en time i høyden og slappet av, og da forsvant hodepinen. Vi gikk fort ned igjen og spiste lunsj kl. 14:00. Pizza, veldig godt! Deretter pakket vi storsekken til neste dag, bæredag til camp 1.  Med sekk på 23 kg. opp 800 høydemeter forberedte jeg meg på en knallhard dag. Middag kl. 20:00,- biff og potetstappe med fruktcoctail til dessert. Var litt dårlig i magen så spiste ikke så mye.

6/1 – Bæredag
Frokost kl. 8:00, begynte å gå kl. 9:30. 22,5kg i sekken, vi gikk rolig og det gikk greit i starten. Etter hvert føltes sekken tyngre og tyngre, samtidig som jeg ble mer og mer andpusten. Tok jeg to raske skritt eller en slurk vann fra Camelbacken kjente jeg trykk i hodet med en gang. De siste 200 høydemetrene var beinharde. Veldig bratt, smalt og løs grus som gjorde at jeg for hvert skritt skled et halvt tilbake. Alle slet her. Jeg gikk som nr. 2 eller 3 bak guiden. I camp 1 var det kaldt, det snødde og blåste kraftig. Jeg, Cato og Pål (guiden) fikk satt opp et telt og alle la igjen bagasjen der. Vi hadde brukt 5 timer opp. Returen gikk på 2 timer og jeg ble ganske umiddelbart dårlig. Veldig kvalm og vondt i hodet. Nede igjen samlet vi oss i messeteltet og fikk snacks og drikke. Jeg bare drakk. Guiden ga meg en Aspirin og jeg tok en Paracet og la meg i teltet. Etter noen timer var det middag og da var kvalmen borte. Etter middag var også hodepinen litt bedre. Fikk grønnsakssuppe, kjøtt og poteter og aprikos til dessert.

7/1 – Hviledag!
Frokost kl. 9:00, – toast, eggerøre og sjokopops m/melk. Fikk litt informasjon og så var det avslapning. Jeg fikk trimmet barten og klippet negler, vasket meg med våtserviett og skiftet bokser og sokker. Så litt lounging (vi hadde tilgang til et stort dometelt hvor vi kunne slappe av lese/prate/spille) og lunsj kl.14:00. Jeg var kjempesulten, så skuffelsen var stor da vi fikk ris, grønnsaker og hermetiske pærer. Så gikk vi gjennom tidsplanen for den kommende uken + klær på toppnatten og medisiner. Deretter var det litt mer avslapning i teltet og småpakking av ting som blir igjen i Basecamp. Legesjekk kl. 17:30 gikk bra, hadde 90% oksygenmetning i blodet og 67 i puls.

8/1 – Flyttedag fra basecamp til camp 1
Det blåste kjetting, så etter frokost ble avmarsj utsatt litt. Pål og Alex (guidene) måtte redde teltene til den andre Hvitserkgruppen, som ikke hadde bardunert godt nok. Flere bøyde stenger og én brukket. Sto vi ute mens et vindkast kom, var det som å bli sandblåst.

Vi gikk kl. 11:00, og med litt lettere sekk, 18 kg., og bedre akklimatisering så gikk turen litt lettere enn første gang. Men den siste kneika var fortsatt seig. I camp 1 blåste det fortsatt, og det var få ledige teltplasser. Vi måtte derfor flytte en le-mur og planere underlaget før vi fikk satt opp teltet. Etterpå var jeg helt kaputt. Fra det tidspunktet var det for øvrig bæsjing på pose som gjaldt… Da solen gikk ned ble det veldig kaldt. Tok på primaloft bukse og dunjakke. Vi fikk varmt vann og spiste drytech i teltet. I naboteltet var det noen veldig irriterende folk som spilte musikk og snakket (spansk) til langt på kvelden. Måtte til slutt ta i ørepropper. Teltplassen helte litt og jeg fikk ikke sovet så godt.

9/1 – Akklimatiseringsdag
Spiste drytechfrokost i teltet og vi gikk kl. 10:30. Sekken var veldig lett, kun noen liter vann og litt klær (goretex jakke, fleece, lue, votter og sjokolade). Vi gikk med storskoene for å teste for gnagsår. Vi gikk til toppen av bakken vi så fra Camp 1, ca 300 høydemeter, dog så det dobbelt så høyt ut. Det var tungt å gå, men fin utsikt på toppen. Nede i camp igjen var det avslapning. Sykt varmt og ingen skygge, måtte ligge ute i solen å steke, svært ubehagelig.

Vi spiste lunsj kl. 15:30 og så la jeg meg i teltet med full gjennomtrekk, fortsatt varmt! Følte meg ganske kreftesløs, – å hente vann eller gå på do var veldig slitsomt. Middag kl. 17:45 før solen gikk ned. Toro gryte med potetstappe som guidene laget, veldig godt. Etter det var det litt kaffe/te og prating. Var i seng før kl. 20:00 og leste på Kindelen til kl. 22:00.

10/1 – Bæredag
Sov mange timer til tross for litt vond hofte/ben. Sto opp med solen og spiste drytechfrokost ute med de andre. Varmt vann gjorde smaken bedre. Bar deretter 15 kg. fra camp 1 til camp 2 (Guanacos) på 5400/5500 m.o.h. Det gikk ganske greit. For første gang siden vi var i Penitentes var jeg positiv til å nå toppen. Etter cirka 300 høydemeter på vei til camp 2 blåste det kraftig. Ble nummen på fingrene selv med hansker. Camp 2 var veldig kul; med spennende utsikt oppover og utover.

Vel nede i camp 1 igjen var det avslapning frem til middag kl. 17:45. Guidene laget chicken curry (Toro) og potetstappe, smakte veldig godt! Etter middag sa Pål at værmeldingen for vår toppdag var dårlig og at reservedagene også så dårlige ut, men med større usikkerhet siden det var lenger frem i tid. Den 13. derimot så det veldig bra ut, så vi måtte droppe hviledagen den påfølgende dagen og støte én dag tidligere enn planlagt. Kjente at det kom til å bli beinhardt, og angsten spredte seg umiddelbart. Jeg valgte å begynne på Diamox (medisin for behandling av grønn stær, men som også fungerer som høydemedisin), ½ tablett om morgen og kveld. Jeg håpet å få en god natts søvn, og at ikke nervene skulle ta overhånd.

11/1 – Flyttedag
Etter å ha pakket ned leir bar det oppover mot camp 2 (Guanacos). Sekken veide 13-14 kg. etter å ha lagt igjen det jeg kunne i camp 1, blant annet småskoene. Jeg hadde sovet dårlig, og formen var ikke helt på topp. Jeg slet derfor oppover. Vel fremme satt vi oppe teltene og slappet av frem til middag. Jeg var veldig sliten. Klokken 17:45 var det tid for drytech middag, jeg fikk presset i meg 85% av Chili con Carne’en. Kl. 19:00 fikk vi ny værmelding, og det viste seg nå at den 14. var like bra som den 13. Det ble derfor besluttet å utsette toppstøtet til den 14. En kjærkommen beslutning for mange, og meg især. Det betød at vi fikk en ekstra dag i camp 2. Var i seng kl. 20:00.

12/1 – Akklimatiseringsdag
Sov mange timer i natt, men våknet dehydrert og andpusten. Bare det å kle på seg, gå på do etc. er veldig slitsomt. Spiste frokost og fikk beskjed om at vi skulle gå 1 time oppover mot camp 3 (Colera) kl. 10:30. Det var mye leven i leiren, da mange skulle flytte til camp 3 denne dagen. På akklimatiseringsturen hadde vi ikke sekk, kun vannflaske og staver. Stien fra camp 2 starter veldig bratt og jeg syntes det var slitsomt å gå. Vi gikk ca. 1 time og stoppet på 5650 m. Samme høyde som Elbrus, og jeg merket at luften var tynn. Nede igjen i camp 2 var det stille og rolig frem til lunsj, – da begynte det å komme mye folk. To lag flyttet opp fra camp 1, blant annet det andre Hvitserklaget som hadde fremskyndet sine planer på grunn av værmeldingen. Været styrer alt. Ved lunsj-tider kom det inn skyer og tåke, og det begynte å snø litt. Glad jeg ikke var på toppen eller i camp 3 da.

Ellers begynte jeg å lukte veldig vondt, lenge siden forrige dusj. Tror nok kroppen hadde begynt å forbrenne muskler, da jeg hadde dårlig smak i munn. Barten og skjegget luktet også veldig vondt. Over basecamp foregår alle dobesøk i det fri, og alt må plukkes opp med hundeposer og leveres nede i basecamp igjen. Dette for å holde fjellet rent, særlig fordi ting brytes ned veldig sakte i høyden. Ettersom vi nærmet oss klimakset på turen og hadde bodd i telt lenge, fantaserte og gledet vi oss til å komme til Mendoza, sove i seng, dusje, og spise junk/god mat. Jeg tenkte at hvis det var en TGIF i Mendoza skulle jeg finne den! Ellers var det mye prat om toppstøtet. Neste dag skulle vi flytte fra camp 2 til camp 3, og det kom til å bli hardt med tung sekk i den høyden, fra 5500 til 5900 m.o.h.

13/1 – Flyttedag
Våknet dehydrert, sliten, kvalm og med diaré. Sekken veide ca. 14 kg., og etappen opp til camp 3 (Colera) var veldig tung, føltes som et toppstøt egentlig. Da vi kom frem til camp orket jeg ikke sette opp teltet så de andre måtte hjelpe Vegard (teltmaten min). Fikk en kvalmestillende og tok 3 Imodium i løpet av dagen. Fikk presset i meg en halv pose drytech til middag. Tidlig i seng, toppstøt neste dag.

14/1 – Toppstøt
Sov 2 timer fra kl. 21:00 til kl. 23:00, og ble liggende spent etter det. Avmarsj var satt til kl. 05:00, men en av deltagerne skulle starte en halvtime tidligere med en ekstra summit guide (Sebastian) da formen hennes hadde vært litt skrantende. Ettersom jeg heller ikke var i toppform bestemte jeg meg for å joine. Det var ikke veldig kaldt (-5/-10), men det blåste en del. Jeg ble straks frossen/nummen på hender og føtter. Det var tungt å gå, det var bratt så vi gikk i sikk-sakk oppover. Etter hvert ble vi tatt igjen av resten av gruppen. Den andre deltageren var da så sliten at hun valgte å snu sammen med Sebastian.

Pål foreslo at jeg også skulle gå ned, der jeg lå utslitt over sekken. Jeg vurderte det, men følte ikke jeg var heelt tom og sa jeg ville fortsette litt til. Pål sa da at jeg måtte bli med hele veien. Jeg følte det var håpløst, men nikket anerkjennende. Tempoet til gruppen var høyere enn det jeg hittil hadde holdt, og jeg pustet og kjempet. Plutselig var vi kommet til Independencia, et nødskur på 6350 m., og der ble det en lengre pause med blant annet påsetting av stegjern. Her var det mange andre mennesker, så tempoet ble naturligvis roligere da vi gikk i kø opp mot og inn i traversen. I traversen blåste det mye, men jeg kunne ikke ha buffen/halsen foran nese og munn på grunn av mangel på oksygen. Følte dermed jeg fikk lettere frostskader i ansiktet. Starten på traversen stiger ganske moderat, og Pål pekte opp i fjellet og sa ‘’der er Canaletaen.’’ Jeg hadde forventet at dette var enda lenger til, og for første gang øynet jeg muligheten til å nå toppen. Traversen ble brattere og brattere, og det ble tyngre og tyngre å gå. Der hvor traversen slutter og Canaletaen begynner la vi fra oss sekkene og tok av noen plagg. Canaletaen ligger i le, og solen skinte. La Canaleta er lang og bratt og i 6-7 tusen meters høyde – ekstremt tung. Jeg ble etter hvert liggende bakerst, men Pål valgte å gå bak meg for å pushe meg. I starten pustet jeg 4 ganger mellom hvert skritt og så ble det 6 ganger i lengre tid før jeg til slutt måtte opp på 8 pust mellom hvert skritt. Litt uvisst hvor Canaletaen slutter og ryggen begynner, men siste etappe mot toppen går litt på nedsiden av ryggen som forbinder toppen med den massive sydveggen. Pål motiverte meg med kommentarer som ‘’jævlig bra tempo’’ (ironisk?) og ‘’stå på’’.

Jeg hadde en liten plan dersom jeg skulle nå toppen. Og da vi la fra oss sekkene ved starten av Canaletaen spurte jeg Pål om han hadde med satellittelefonen. Det hadde han, men han hadde tenkt å legge den igjen med sekken. Jeg sa at jeg hadde tenkt til å fri, og da sa han at han selvsagt kunne bære den opp. På toppen var det flere andre, det var vindstille og PANORAMA utsikt. Vi tok bilder, selfies og lagbilder, og så ga Pål meg telefonen. Da jeg ringte hysjet Pål på de andre, som ikke visste noen ting. Jeg slo av et par formalia før jeg gikk ned på ett kne og fridde. Det ble stor jubel og etterpå vanket det gratulasjoner.

Vi var på toppen i 20-30 minutter før vi begynte på returen, 1000 meter ned igjen. Turen opp hadde tatt 9 timer, ned brukte vi 3 timer. Det var slitsomt å gå ned også, og to ganger i Canaletaen hektet jeg sammen stegjernene og gikk på trynet. Første gang gikk greit for der var det snø, andre gang traff jeg noen steiner så det ble noen blåmerker. Vel nede i camp 3 ble vi møtt av det andre Hvitserklaget, som skulle ha toppstøt den påfølgende dagen. Det ble mange gratulasjoner. Etter det var det rett i seng kl. 17:30. Jeg var så lei drytech så hadde ikke engang med en pose til dette måltidet,- middag ble en halv snickers. Drakk for øvrig 2 liter på toppstøtet, så var ganske dehydrert. Neste morgen skulle vi gå helt ned til basecamp. Jeg fantaserte bare om dusj, seng, pool og god mat i Mendoza.

15/1 – Flyttedag
Våknet først kl. 00 av at jeg måtte tisse. Da var det deilig å bruke tisseflasken og slippe å kle på seg og gå ut i kulden. Sovnet ganske raskt igjen, men våknet kl. 04:45 av ganske mye leven ettersom andre skulle støte, blant annet den andre Hvitserkgjengen. Jeg fikk ikke sove igjen, og ble liggende å tenke på toppstøtet og det vi hadde vært igjennom. Vi begynte å røre på oss da solen hadde fått varmet teltet littegrann. Vi begynte å pakke sakene våre og ta ned teltet. Kroppen var helt kaputt så alt var et strev. Spiste en snickers til frokost. Vi forlot camp 3 kl. 10:30 og gikk i eget tempo ned til camp 2, hvor vi plukket med oss litt utstyr vi hadde lagt igjen + noen hundeposer – så gikk vi videre ned til camp 1. Der hvor det var en minste lille oppoverbakke ble det en kamp å komme seg opp, jeg måtte stoppe og hvile kroppen på stavene mens jeg hentet meg inn igjen. Turen fra camp 1 til basecamp var helt forferdelig, bratt i starten og veldig lang. Det var veldig varmt og jeg hadde på meg for mye klær siden vi kom fra camp 3, Brynje Arctic over og under med Goretex utenpå. Halvveis mellom camp 1 og basecamp gikk jeg tom for vann, og ettersom vi hadde plukket med oss noe bagasje i camp 1 veide sekken nå over 20 kg. Men jeg fortsatte å gå. Særlig fordi det var Arthurs bursdag (3 år) og jeg ville rekke å ringe før han la seg. Jeg var i basecamp kl. 14:30 og etter å ha drukket litt fikk jeg ringt hjem. Det ble en kort prat da dekningen forsvant hele tiden. Etter det var det snacks og cola i messeteltet, men syntes ikke det smakte noe godt og spiste lite. Så måtte vi sette opp teltet og installere oss, samt levere bæsjeposer. Da jeg til slutt fikk lagt meg inn i teltet kl. 18 var jeg heelt utslitt.

16/1 – Flyttedag
Spiste god, men lett frokost i messeteltet. 1 1/2 halv toast med eggerøre. Alle var litt skuffet over porsjonen. Vi pakket ned telt og bagasje som ble sendt med muldyr, og begynte å gå kl. 11:00. Vi gikk først ned til Casa de Piedra. Det var veldig fin utsikt. Perspektivet var annerledes enn på vei opp, samtidig som vi orket å se mer rundt (og ikke kun på skoene til personen foran). Det var slitsomt og føltes langt de 1000 høydemetrene/14 km. vi gikk ned. Så spiste vi lunsj på det siste stedet man kan se Aconcagua. Vi brukte 3 dager da vi gikk inn til basecamp, men nå skulle vi bruke 2 dager ut. Etter lunsj gikk vi videre til Pampa de Lenas. Det var ikke så mange høydemeter, men føltes veldig langt, 16 km. På vei ned fra camp 3 til basecamp fikk jeg blemmer under stortærne, og da jeg skulle hoppe over elven mellom basecamp og Casa de Piedra sprakk den ene. Det var dermed veldig sårt å gå på, og jeg fikk stadig flere gnagsår og blemmer. Det var veldig slitsomt å gå, og hver gang det kom en motbakke følte jeg at jeg ikke hadde krefter. Kl. 19:00 kom Grete, Petter og jeg valsende inn i campen, og da hadde en del kommet en halvtime tidligere og begynt å sette opp telt. Kroppen min var helt ødelagt, – stiv, støl og med vonde føtter. Jeg gikk rett i teltet og prøvde å få i meg litt drytech, men klarte bare en kvart pose. Dette var sist natt i telt og jeg sov ganske dårlig.

17/1 – Flyttedag
Siste dag i fjellet. Sto opp kl. 7:00 og pakket ned sakene. Vi begynte å gå kl. 08:30. Dagens etappe var 12 km., men med den kroppen var det vondt. Særlig fra vi så Gaten i det fjerne føltes det som vi aldri kom frem. Jeg orket ikke tanken på drytech til frokost, så jeg gikk på tom mage. Kl. 12:00 kom vi endelig frem. Free at last!

Pål hadde gått helt ut dagen i forveien for å hente ting i Penitentes så vi kunne dra rett til Mendoza. Men siden Pollo (sjefen på Grajales) var borte, ble det surr i tingene. Pål kom kl. 13:00 og hentet oss, og hadde med øl! Vi ble kjørende litt rundt for å finne muldyrene med bagasjen vår. Det viste seg at Muletersene (cowboyene) hadde tatt med bagasjen til Penitentes, så vi måtte kjøre dit likevel. En positiv ting med det var at vi fikk veid oss på bagasjevekten til Grajales. Jeg hadde gått ned nesten 8 kg. på de 16 dagene i fjellet.

Så kjørte vi mot Mendoza, og etter en time stoppet vi på samme restaurant som på vei oppover. Vi var skrubbsultne, og maten smakte veldig godt. Deretter kjørte vi til Mendoza. Der hadde vi et annet hotell enn sist (var visst vanskelig å oppdrive noe ledig i hele Mendoza.) Sjekket inn på trange 3-manns rom, men hotellet hadde et stort nok basseng til at man kunne svømme. Vegard og jeg gikk rimelig raskt ned for å bade. Etter hvert kom Ståle og så Pål. Var sykt digg å svømme med den såre kroppen. Vi bestilte noen øl og lå og kula’n.

Fikk plutselig dårlig tid og måtte opp i dusjen. Sykt digg det også! Så møttes hele gjengen i resepsjonen kl. 20:45 for å gå ut og spise. Jeg gikk som en gammel krok og ble ‘’mobbet’’ av de andre. Spiste på en av de samme restaurantene som tidligere (på andre siden av gaten for La Florencia). Spiste indrefilet med pommes frites, og is til dessert. Veldig godt? Det ble mye vin og øl, men jeg var fryktelig sliten (no surprise..). Ved 2-tiden ble vi kastet ut og jeg gikk hjem, mens de andre gikk på bar/nattklubb. Mange var godt beruset, og det hadde blitt holdt flere taler utover kvelden. Jeg var i seng kl. 03:00, og romkameratene mine (Vegard og Petter) kom valsende inn kl. 05:00.

 

 

18/1 – 19/1
Disse dagene var det avslapning ved bassenget, noen dro på sightseeing på vingård eller ruslet rundt i byen, og vi spiste mye god mat. Mendoza er en fin by, mye grønne trær som lager skygge på fortauene.

20/1
Tidlig opp og lang reise hjem.

 

 

Etterord
Jo hardere man jobber for å nå et mål, jo bedre føles det i etterkant. Dette har vært den mest slitsomme turen jeg har vært på, men jeg ville definitivt gjort det igjen!