Arkiv for måned: april, 2019

Kun en liten prosentandel av 8000 meters fjellene bestiges uten bruk av medbragt oksygen. På Mount Everest er tallet under 2%, men på en del av de lavere 8000 meterne er tallet noe høyere.

Vibeke Andrea Sefland aka Mountainvibs har akkurat reist til Nepal for å klatre Makalu, verdens femte høyeste fjell på 8485m. Her er hun med i en uavhengig gruppe sammen med Allie Pepper, en australsk veninne. Allie er profesjonell klatrer og driver eget guide firma. De skal klatre fjellet uten bruk av oksygen og uten hjelp av Sherpaer.

Makalu ligger i Nepal, kun 20km unna Mount Everest, i Makalu Barun nasjonalpark. De omkringliggende dalene er fylt med uberørte skoger og alpine enger, og med et så bredt spekter av klimasoner i varierende høyder, inkluderer Makalu-Barun-området noe av det frodigste flora og fauna i Nepal. På grunn av sin utilgjengelighet er regionen sjelden besøkt og er relativt ukjent, men de som har besøkt området forlater med noen uforglemmelige minner.

Vanskelighetsgrad

Makalu er en av de vanskeligere 8000 meterne å klatre. Utfordringene er de mange bratte partiene og knivsegg ryggene, som gjør at man er veldig eksponert mot vær, vind og fall. Det øverste pyramideformede partiet krever teknisk klatring på stein for å bestige.

Norske Arvid Lahti sa at Makalu var hardere enn Everest, etter å ha nådd toppen i 2014.

Rute

Vibeke og Allie skal klatre normalruten som de franske førstebestigerne benyttet i 1955. Det er litt uklart for meg, men jeg tror den går fra nord-vest siden av fjellet, via Makalu La. Makalu La 7400m er passet som forbinder Makalu 8845m med Kangchungtse 7678m, også kalt Makalu ll. Deretter traverserer man til venstre før man når ‘’French Couloir’’ ved 8250m. I couloiren er man i le for vind frem til man når toppryggen. Denne følger man så oppover og over fortoppen, deretter 200m videre  og 20m høyere langs en smal egg til hovedtoppen.

Plassering av leirer ser ut til å variere litt, men dette gir en pekepinn: Basecamp 5000m, ABC (Advanced Base Camp/fremskutt baseleir) 5600m, Camp 1 6100m, Camp 2 6600m og Camp 3 7200m og Camp 4 7600m.
Klatrerne får brynes seg på snø, is og stein i opptil 75 graders bratthet.

Faste tau blir montert på ulike stadiger, og avhengig av hvor mange komersielle team som er på fjellet, men primært mellom 5800m  og 6100m , samt mellom 6500m og 7500m.

Historie

Makalu ble fotografert og kartlagt fra den Tibetanske siden i 1921 av en engelsk rekognoseringsekspedisjon. Men det var ikke før på femtitallet, kalt gullalderen for klatring i Himalaya, at det ble gjort forsøk på å nå toppen.
Våren 1954 forsøkte en amerikansk ekspedisjon seg, men måtte snu på 7100m. Det var også en ekspedisjon fra New Zealand der blant annet Sir Edmund Hillary var med, men de kom ikke særlig høyt grunnet sykdom og dødsfall. Høsten 1954 var det et fransk team på rekognoseringstur, hvor de klatret opp på sidetoppene; Kangchungtse og Chomo Lonzo. Våren 1955 var franskmennene tilbake, og 15. mai nådde Lionel Terray og Jean Couzy toppen. Etterfulgt av flere ekspedisjonsmedlemmer de neste dagene.

Makalu har kun blitt besteget av to nordmenn tidligere, Sven Hougen Gangdal i 2004 og Arvid Lennard Lahti i 2014. Vibeke har også forsøkt seg tidligere, på en ekspedisjonen i regi av Madison Mountaineering i 2014. Etter mye snøfall og stor rasfare besluttet de å avbryte ekspedisjonen litt over camp 2 under toppstøtet.

Fjellet hadde sin første vinterbestigning i 2009 av Simon Moro fra Italia og Denis Urubko fra Kazakhstan.

Det er flere som sier de har nådd toppen av Makalu, selv om de har snudd på fortoppen. Hovedtoppen er kun ca 20m høyere og ca. 200 meter lenger unna, med de siste 50 meterne smale som en knivsegg. Australierne Mark Auricht og David Hume som klatret fjellet uten oksygen i 1995 brukte 2 timer fra fortoppen til hovedtoppen, så det forteller litt om utfordringen. På vei ned falt David og døde, han hadde trolig fått hjerneødem – væskeansamling i hjernen. Du kan lese mer om den historien her.