La Concha
På den spanske solkysten, i nærheten av Puerto Banús og Marbella, står det et prominent fjell. Med sine 1215 meter har man fra toppen formidabel utsikt over kyststripen helt ned til Gibraltar. På klare dager kan man også se over til Atlasfjellene i Afrika. Etter å ha feriert i området flere ganger var jeg nå bestemt på å ta turen. Navnet La Concha høres tøft ut synes jeg, og jeg regnet med at det betød ravnekloen eller lignende, men neida, den norske oversettelsen er ‘’skjellet.’’ Ikke så macho med andre ord! Det ligner visstnok et liggende skjell. Onde tunger på Ocean Club mener det ligner en brystvorte, og en lokal jeg snakket med hevdet hardnakket fjellet ligner et ansikt med hatt på. Jeg kunne ikke se hverken det ene eller andre, men lot det stå til.
Planen var egentlig å ta med én eller begge kidsa (4 og 6 år), men jeg bestemte meg for å ta en prøvetur på egen hånd. Det var flaks, for denne turen er ikke egnet for så små barn! Kanskje eldstemann om et par år.
Det er to hovedruter til toppen, én fra Istán og én fra El Refugio de Juanar. Jeg valgte sistnevnte, som er den enkleste.
Her starter vandringen.
På grunn av varmen er det lurt å starte tidlig. Jeg kjørte fra San Pedro (nabobyen til Puerto Banús) kl. 07:00, og brukte en halvtime til El Refugio de Juanar. Her er det flere parkeringsmuligheter, men siden jeg var litt off-season og tidlig ute, kjørte jeg videre et par hundre meter helt opp til porten hvor stien starter. Her er det plass til rundt 10 biler, men det var ingen der da jeg kom.
Jeg hadde ikke mobildekning på turen før jeg nærmet meg toppen, og skiltingen er ikke overgenerøs og da jeg i tillegg gikk alene savnet jeg GPS (eller kart) ved et par anledninger.
Turen starter ved en stor grønn metallport, hvor man følger en grusvei først oppover og så bortover i henhold til skiltet GR243.1 Istán. Etter å ha passert en falleferdig steinhytte kommer man til skiltet PR-A 168 La Concha 2h. 10 min., som viser riktig vei ned til høyre. Denne stien følger man gjennom olivenlunden og inn i skogen. Ved neste kryss er det igjen skiltet PR-A 168 La Concha 2 h. Herfra blir stien gradvis brattere og smalere. Etter å ha gått en del høydemeter kommer man til et nytt skilt, og det flater ut. Nå kan man for første gang se havet og Marbella by langt der nede. Herfra er det varder som merker stien.
Her er Salto del Lobo.
Man følger ryggen bortover og passerer nedsiden av en topp før man kommer til Salto del Lobo, som betyr ulvehoppet. Her går stien litt nedover før man traverserer en flanke for å unngå å gå over en topp. Stien er litt smalere og man må bruke hender noen ganger. Etter dette partiet kommer man på den andre siden av ryggen, som er mye slakere og trygg å gå på. Så kommer innspurten, som er stedvis litt eksponert og som tar litt lengre tid enn det ser ut til. På de mest utsatte partiene er det montert kjetting til å holde i. Noen steder er ikke veien så tydelig (siden den går på stein), men man skjønner i hvilken retning man skal gå. Jeg holdt et høyt tempo mens jeg gikk, men stoppet flere ganger i forbindelse med fotografering og veivalg. Det er en benk på tuppen hvor jeg spiste matpakken og nøt utsikten.
På vei tilbake møtte jeg 4 par/grupper. Jeg gikk feil ett sted og tapte 10 min, og brukte til sammen én time og 45 minutter tilbake til bilen (er del oppover på tilbakeveien også).
Her ser man tilbake på Salto del Lobo.
Da jeg kjørte hjemmefra klokken syv om morgenen var det 18 grader, og da jeg kom til hotellet Refugio de Juanar på ca. 800m var det 12 grader. På vei tilbake begynte solen å steke, så solkrem og vann er viktig. Jeg hadde med meg 4,5 l, men drakk vel snaut to liter.
Dersom du synes Besseggen er skummelt er ikke dette noe for deg, men for alle andre er det en veldig fin tur. Det er en populær tur i området, og i helgene er det mange spanjoler. Turen er anbefalt fra 12 år (i følge med voksen), og den skandinaviske pensjonistforeningen arrangere guidet tur dit. Våren og høsten er nok den mest behagelige tiden å gjøre det på, og dersom det er mange mennesker på stien blir det heller ikke så vanskelig å finne veien.
Fra dør til dør i San Pedro brukte jeg totalt fem og en halv time.
Her er link til GPS koordinater for de som vil laste ned det: https://www.wikiloc.com/hiking-trails/refugio-de-juanar-a-la-concha-y-cruz-de-juanar-1717161
Ikke så langt igjen nå, må gå litt nedover for å komme til tuppen/toppen.
På toppen!
Utsikt
Mer utsikt. Kan skimte Rock of Gibraltar i det fjerne.
Cato Risløw benyttet anledningen til å bestige det høyeste fjellet på fastlandsspania da han var på ferie med familien i sommer. Det er nok vanskelig for en rastløs sjel å ligge på stranden eller ved bassengkanten i to uker. Han fikk dermed med seg svoger Vidar på en utflukt, og her er deres beretning:
Dårlig start! Bilutleie firma leverte ikkje bilen etter avtalt tid, først tre timer seinere var med på veg! Me starta turen kl 1330, noko som er lovleg seint. Me var forespeilet at det var normalt å bruke 4 timer på halve turen, og at me ville nå Refugio Poqueira, ei fjellstove som ligg på 2500 moh kl 1730. Resten av turen til toppen på 3479 moh skulle ta 3-4 timer, det gjorde oss litt bekymra, siden me då ville få nedstigningen i mørket.