Innlegg

Oppsummering Everest 2018

Det har vært en bra sesong på Everest i år. Det startet med litt kaldere temperaturer enn normalt, men det endret seg til varmere enn normalt når toppstøtene begynte. Icefall Doctors, Sherpaene som fikser ruten fra basecamp til camp 2, var tidlig ute med å legge opp faste tau. Dette gjorde at de forskjellige teamene fikk fraktet utstyr opp på fjellet, og klatrere fikk akklimatisert seg, med naturlig spredning i feltet. Da folk var ferdige med sine akklimatiseringsrunder og camp 4 var etablert kom det en uke med mye vind. Deretter startet toppstøtene i normal periode i midten av mai. Årets værvindu ble rekordlangt med 11 mulige dager å nå toppen på. En tommelfinger regel er vindstyrken må være under 30MPH/13MPS/26Knop. Her er en oversikt over vindhastigheten på toppen av fjellet i mai.

 

Dødsfall

I år har det vært fem dødsfall på Everest mot syv i fjor:

Damai Sarki Sherpa døde da han falt ned i en bresprekk i camp 2 imens han hjalp en annen klatrer inn i et redningshelikopter (en snøbro gav etter).

Pasang Norbu Sherpa, 41, døde under toppstøtet på 8550m. Det antas at han fikk slag.

Nobukazu Kuriki, 36, døde av høydesyke på vei ned fra camp 3. Dette var hans åttende forsøk på å klatre Everest uten oksygen.

Lam Babu Sherpa forsvant, mens han støttet et Ukrainsk klatrelag til toppen. Ukrainerne som skulle grave ned en harddisk med 50 000 bitcoins på toppen av fjellet, forlot visstnok Sherpaen da han ble snøblind på vei mot toppen. Siden har ingen sett ham.

Gjeorgi Petkov, 63, fra Makedonia fikk hjerteinfarkt og døde på vei fra camp 3 til camp 4.

Nordmennene
Med kun 4 nordmenn på fjellet i år er det en betraktelig nedgang fra i fjor, da det var rekordmange 14 personer.

Monica ‘’Moa’’ Hundseid slet med sykdom, men kom seg til topps først av de norske 14. mai. Hun var ikke så heldig med været og hadde storm på toppen.

Ole Hovstad, som den hittil yngste nordmannen, nådde toppen 16. mai.

Kjetil Moen nådde også toppen 16. mai. 

Erlend Ness
Operatøren Mountain Professionals og teamet til Erlend ble frastjålet 9 flasker oksygen i camp 4. Dette gjorde at de ikke fikk en natt i camp 4 som planlagt, og etter en lang etappe fra camp 3 hadde det vært uforsvarlig å gå direkte til toppen. Erlend tok derfor den tøffe, men riktige, beslutningen om å ikke gå for toppen og med det sette både seg selv og andre i fare.

Ole Hovstad på toppen av Mount Everest!

 

 

 

Kjetil Moen på toppen av Mount Everest!

Tall
Det vil ta måneder før de offisielle tallene er tilgjengelige, men det ser ut til å bli et rekordår på Everest med over 700 bestigninger totalt, ca. 475 fra Nepal og 240 fra Tibet. Det var ikke utstedt like mange klatretillatelser i år som i fjor, men forholdene har vært bedre så en større prosentandel av de som har forsøkt har klart det. Rekorden fra 2013 er 667.

Geneva Spur ca. 7850m, nesten oppe ved camp 4.

South Col, camp 4 på 7900m.

Teknisk parti rett under sørtoppen.

Bilde tatt fra sørtoppen på 8750m mot toppen.

Bilde er tatt ved soloppgang på toppen av Lhotse 8516m. Toppen av Mount Everest ser man til høyre i bilde.

 

 

/0 Kommentarer/av

Moa til topps!

Søndag ettermiddag kl. 15:30 nådde fem Sherpaer toppen av Mount Everest mens de la de faste tauene. Dermed ble toppen tilgjengelig for allmenheten, og det var flere som hadde posisjonert seg i de høyere campene for å utnytte værvinduet og være blant de første til å støte. Historisk sett har 80% nådd toppen i perioden 15. til 27. mai. Nå som veien til toppen er åpen har nok alle lagt en plan for toppstøtert basert på værmelding, og kanskje også hva andre team planlegger.

Moa Hundseid
Lørdag 12. mai meldte Ascent Himalayas (Moas operatør) at hun var i camp 3 sammen med to Sherpaer. Søndag klatret de opp til camp 4 på 7900m. I high camp gjelder det å få i seg så mye væske og mat man greier å presse ned, og hvile frem til toppstøtet starter rundt midnatt. Mandag morgen 14. mai kl. 08:50 lokal tid sto Moa på verdens tak sammen med sine to Sherpaer. Moa på 25 år er foreløpig den yngste nordmannen som har klatret Mount Everest.

Erlend Ness
Er fortsatt i basecamp, men melder om at de snart skal gå for toppen.

Ole Hovstad
Dette er en kar som har gått litt under radaren, men han er også med i teamet til Ascent Himalayas. De meldte lørdag 12. mai at han var på vei til camp 2. Nå er han i camp 4 og vil gå for toppen i natt. Med kun 23 år på baken blir Ole Hovstad tidenes yngste nordmann dersom han lykkes.

Kjetil Moen
Teamet forlot basecamp 11. mai og gikk til camp 2. Dagen etter ble det hviledag pga sterk vind. 13. mai klatret de til camp 3. 14. mai måtte de snu etter tre timer på vei til camp 4 pga sterk vind og snøfokk. Etter enda en natt i den leiren de liker minst, klatret de i dag (15. mai) til camp 4. De brukte lenger tid enn planlagt og får kun hvilt noen timer før de går mot toppen.

Nå er det altså to nordmenn i high camp (camp 4) som skal gå for toppen i natt. De vil i så fall toppe ut morgenen/formiddagen 16. mai lokal tid. Været er nå veldig bra, og værmeldingen for i morgen er bra.

Nu kjör vi!!

Mellom camp 3 og 4.

Arkivfoto. Torkjell Hurtig i camp 4, 2017.

Arkivfoto. Tommy Steinsland på vei mot toppen i 2016.

/0 Kommentarer/av

Camp 3

De fleste er nå ferdig med sine akklimatiseringsrunder og venter på at de faste tauene skal bli lagt fra camp 4 og til toppen, samt et værvindu som gjør det mulig med et toppstøt. De fleste hviler i basecamp, men noen velger å komme seg enda lavere. Fysiologisk henter kroppen seg raskere inn i lavere høyde, unngår brakkesyke, får litt avveksling i matveien og litt mer komfort. Ulempene er at man utsetter seg for smitte, både gjennom trekking turister og i matveien, og man kan kanskje miste litt fokus.

Før man starter toppstøtet er det vanlig at man på siste akklimatiseringsrunde har en natt i camp 3 på ca. 7100m eller at man ‘’toucher’’ campen. Det er fordeler og ulemper med begge alternativene og operatørene velger litt forskjellig.

Nå har det vært noen dager med mye vind i høyden. Dette har vært kjent god tid i forveien og de fleste har rukket å nå camp 3. De faste tauene er lagt til camp 4 og flere av operatørenes Sherpaer har båret opp telt, oksygenflasker og annet utstyr så ting er klart til toppstøt.

Her er en statusoppdatering på de norske ekspedisjonsdeltagerne:

Moa Hundseid
Har vært i basecamp en uke etter at hun kom ned fra camp 2. Hennes team mate har skrevet at hun skulle starte siste akklimatiseringsrunde 9. mai, så Moa skal sikkert det samme. Dette blir altså deres tur opp til camp 3.

Erlend Ness
Klatret til camp 3 på 7300m (avhengig av hvor laget etablerer leir vil høyden variere) og gikk ned til camp 2 for å sove. Etter det har det vært restituering i basecamp og trening på bruk av oksygenutstyr. Teamet er klare, og venter bare på å sette i gang med toppstøtet.

Kjetil Moen
Kjetil og teamet forlot basecamp 30. april og gikk rett til camp 2 på 8 timer. Neste dag hadde de hviledag og 2. mai klatret de opp Lhotseveggen til camp 3 på 7080m, det tok fra 5,5 til 6,5 timer. Selv om de sov med oksygentilførsel var det ubehagelig med ujevne og hellende teltplasser, i tillegg var det så kaldt at alt av elektronikk tok kvelden. 3. mai klatret de ned til camp 2 og 4. mai ned til basecamp.

På grunn av værmeldingen med sterk vind fra 8. til 12. mai valgte tre i teamet å fly helikopter ned til Namche Bazaar på 3400m. De planlegger å returnere 9. eller 10 mai.

Øvre del av brefallet

Bilde fra 3. mai. Glorie/solring dannes når det er mange iskrystaller i luften, oftest mellom 5- og 10 tusen meters høyde. Pga fuktigheten er det ofte et varsel på dårlig vær i vente.

På vei opp Lhotseveggen.

Utsikt fra camp 3.

 

/0 Kommentarer/av

Camp 2

Akklimatiseringsprosessen fortsetter på Everest. Flere team har sovet i camp 2 og er nede igjen i basecamp. Her vil de hvile og la kroppen produsere flere røde blodlegemer. Til uken vil så mange klatre opp til camp 3 for en siste akklimatiseringsrunde.

Onsdag 25/4 kollapset en stor isblokk i Khumbu-brefallet. To Sherpaer ble skadet, en lettere og en mer alvorlig. Sistnevnte ble fløyet med helikopter til Katmandu. Ruten ble dermed stengt i noen timer før ‘’Icefall Doctors’ene’’ fikk reparert den med nye stiger og tau.

Her er status på de norske klatrerne:

Moa trener.

Moa Hundseid
Moa har hatt en tur opp i brefallet for deretter å returnere til basecamp samme dag. Etter et par hviledager har hun så klatret opp til camp 1 på ca 6000m og hatt en natt der. Dagen etter gikk de videre til camp 2 på ca 6400m. Der har de hatt en overnatting og har i dag, 29/4, hviledag.

Une Prestholt
Une skal klatre Lhotse 8516m og er i samme gruppe som Moa. Une måtte returnere til basecamp fra camp 1 på grunn av problemer med helsen, men er på bedringens vei.

 

 

 

Erlend koser seg i basecamp med øl og pottis til frokost.

Erlend Ness
Har gjennomført første akklimatiseringsrunde med to overnattinger i camp 1 og en tur opp til camp 2. Han er nå nede i basecamp igjen og hviler før det blir en ny akklimatiseringsrunde opp på fjellet i morgen, 30/4.

Kjetil Moen
Kjetil og hans team i Jagged Globe ligger fortsatt i tet og har gjennomført andre akklimatiseringsrunde. Denne bestod i å klatre fra basecamp til camp 1, overnatte her og så videre opp til camp 2. Etter en natt her gikk de ned til camp 1 for å hente utstyr og så opp igjen til camp 2. Neste dag gikk de opp til 6750m hvor Lhotseveggen starter og så ned til camp 2 igjen. Dagen etter, 27/4, gikk de ned til basecamp, hvor de skal hvile noen dager. Neste, og siste, akklimatiseringsrunde blir opp til camp 3 på litt over 7000m.

 

Området mellom bacecamp og camp 1 kalles Khumbu brefallet. Over camp 1 til camp 2 og videre inn til Lhotseveggen kalles Western Cwm. Cwm er walisisk for isdekket dal. Brefallet har høy stigning, mens det fra camp 1 til camp 2 er mye flatere. Dog er det en bratt vegg som må forseres og her får man virkelig opp pulsen.

Serac i brefallet

Camp1, med utsikt oppover Western Cwm.

Isveggen mellom camp 1 og 2

Camp 2 med Lhotseveggen i bakgrunnen.

/0 Kommentarer/av

Basecamp

Ting forløper seg i henhold til plan. Basecamp begynner å fylles opp. Flere team velger å bestige Imja Tse (Island Peak) 6189m eller Lobouche 6119m som en del av akklimatiseringen. Dette for å slippe en av turene gjennom Khumbu brefallet, som er det farligste punktet på Everest.

Puja

I basecamp holder vært lag en Puja seremoni, Sherpaene klatrer ikke før dette er gjennomført. Dette er et buddhistisk rituale hvor man ber fjellgudene om tillatelse for å klatre på fjellet, tilgivelse for å skade fjellet ved bruk av stegjern og is-øks, og beskyttelse mens man er på fjellet. Seremonien ledes av en Lama (munk) som chanter (mellomting mellom å lese og synge) gamle tekster, mens man brenner røkelse (einer). Det reises en flaggstang på en Stupa (buddhistisk helligdomme som ser ut som en slags varde) hvor det festes bønneflagg som strekkes ut i alle himmelretninger og det settes frem et bilde av Dalai Lama.  Man plasserer is-økser og stegjern ved varden som ofringer, og for få det velsignet. Det blir kastet ris i været og man smører hverandre inn med mel i ansiktet mens man danser og drikker øl og Chiang (ildvann). Seansen varer gjerne i fire timer.

Det er fortsatt ganske kaldt i basecamp med -10 grader på natten.

Her er status på de norske klatrerne.

Moa Hundseid: Moa har hatt en tøff start med forkjølelse, feber og lungebetennelse, men forhåpentligvis slipper hun nå dette senere i ekspedisjonen. Hun har med gruppen sin i Ascent Himalayas besteget Island Peak og ankom basecamp 20. april og har i dag trent på bruk av faste tau med jumar og kryssing av stiger.

Filmcrew

Erlend Ness: Erlend ankom basecamp med sitt team fra Mountain Proffesionals den 12. april. De har gjennomført Puja seremoni, trent på bruk av faste tau og hatt en prøvetur i brefallet. Med i gruppen til Erlend er det et film-crew som skal lage en tv-serie om bestigningen.

Kjetil Moen: Kjetil og hans team i Jagged Globe ankom basecamp 8. april. De har hatt Puja seremoni og allerede hatt en overnatting i camp 1 på ca. 6000 meter.

Alle sier forholdene i brefallet er rekordbra. Ruten har færre overhengende farer og snøforholdene er gode, i tillegg er det kun syv stiger som må forseres mellom basecamp og camp 1. I sum gjøre dette at det går raskere å komme gjennom denne labyrinten.

Nepalske myndigheter har utstedt 336 tillatelser for å klatre Everest, i tillegg kommer like mange Sherpaer (som ikke trenger å kjøpe tillatelse/lisens). Dette er litt færre enn i fjor, men med tanke på kødannelser har været minst like stor betydning. I snitt er det 11 dager i løpet av sesongen hvor det mulig å nå toppen, men i 2012 var det kun 4-5 noe som skapte lange køer ved flaskehalsene.

Nordsiden
På nordsiden begynnes basecamp også å fylles opp. Siden man her kan kjøre helt frem har man ikke de samme utfordringene med å frakte bagasje. Operatørene her har benyttet lastebil til å kjøre opp alt fra badestamp, til toroms telt med ordentlig seng og skrivepult.

Stigetrening i basecamp

Basecamp trening

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stige i Khumbu brefallet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Khumbu brefallet

/0 Kommentarer/av