Tag Archive for: håkon åsvang annapurna

Håkon Åsvang klatret i mai til topps på Denali, og fullførte dermed Seven Summits. Håkon har også vært på flere 8000 meters fjell. Heldigvis har han tatt seg tid til en prat med Piz Palü innimellom all treningen.

Hei og gratulerer med alle kontinetaltoppene! Nå som du har fått den siste ekspedisjonen litt på avstand, er det et godt tidspunkt for en gjennomgang.

• Har du alltid vært en fjellgeit, og hvordan begynte du med høye fjell?

Håkon på Kilimanjaro.

Jeg har alltid likt å gå i fjellet, helt siden jeg var liten gutt. Gikk da i fjellene der jeg var oppvokst, hjemme i Fusa.
Da jeg var 19, begynte jeg på Høgskolen i Sogndal, og vart da introdusert for Jotunheimen og alle de fine toppane i Hurrungane. Gikk da også på klatrekurs i Jostedalen. Hurrungane har blitt favorittområdet mitt, særlig vil jeg nevne Store Skagastølstind som mitt favorittfjell.
Everest var min guttedrøm, uten at jeg noensinne trodde at jeg kunne greie å klatre verdens høyeste fjell. Men i 2014 ville jeg teste ut hvordan kroppen min tålte store høyder. Klatret da Elbrus. Det gikk fint, og når jeg året etter(2015) klatret Aconcagua, følte jeg meg sterk. Bestemte meg da for å prøve å klatre Everest. Noe jeg gjorde 15.Mai 2017.

• Kan du dele dine opplevelser av de 7 toppene?

Elbrus 2014: Mitt første høye fjell. Jeg merket at kroppen tålte godt høyde. Ga mersmak og inspirasjon til å klatre enda høyere. En av de enkleste av 7 Summit, men et  flott område med frodig grønn natur i lavlandet og fra høyden  fantastisk utsikt over de mange vakre, snødekte fjellene i Kaukasus .

Aconcagua. 2015: Her følte jeg meg svært sterk hele veien  , og fikk troen på at kunne klatre Everest. Vi gikk Vacas ruten opp, som ga god akklimatisering og i tillegg var det en flott tur. Ut igjen gikk vi Horconesruten. Vi var 13 stk totalt sett, og alle var på toppen.

Håkon på toppen av Mount Everest!

Everest 2016: Etter Aconcagua begynte jeg å søke på Everest 2016 på nettet. Fant der Eventyrturer og fetterne Mats og Tommy Steinsland, som hadde planlagt tur våren 2016. Jeg tok kontakt, og vi ble et godt trekløver.
Vi forberedte oss i Bolivia, og var godt forberedt og sammenspleiset da vi kom til  Basecamp i april. Everest har vært min største opplevelse, og drømmen som gikk i oppfyllelse. Jeg var i god form, og fikk godt vær på toppstøtet. Fikk nyte en fantastisk soloppgang på vei mot toppen, og ga meg en opplevelse som aldri vil glemme.

Kilimanjaro 2017: Vil si at denne kanskje er den enkleste av 7 Summit. Men like fullt en vakker opplevelse. Jeg klatret denne toppen med to kollegaer og to kamerater, som også gjorde til at det ble en fin opplevelse.

Mount Vinson 2018: Kanskje den mest spesielle av 7 summit å klatre. Øde og utilgjengelig, men urørt og ubeskrivelig vakker natur så langt øyet ser. Og til tider også ubeskrivelig kaldt-J Med 47 effektive kuldegrader på toppen. En grei topp å klatre, til tider bratt men ikke fare for snøskred, så relativt sikker.

Karstenz Pyramid 2018. Her tok vi helikopter både til og fra Basecamp, på grunn av farene med å gå gjennom Jungelen. Separatistgeriljaen ville vi nødig treffe på, da det har vært mange stygge episoder. Noen måneder før, ble en lokal guide drept. En gøyal klatretur til toppen. KP er den av de Seven Summit som er klatreteknisk mest krevende, men det var stort sett faste tau og for meg mer gøy enn krevende.

Håkon på Denali.

Denali: 2018.  Vart en krevende tur. Vi måtte gjøre 2 vendereiser med fly, men på tredje forsøk greide vi endelig lande på Kahiltna breen, som vi fulgte mot toppen. Da hadde vi ventet i 5 dager. Vi gikk med slede og tung sekk mesteparten av turen.
Jeg var med i en amerikansk ekspedisjon, og det var varierende erfaring og styrke i gruppen. På toppstøtet fikk vi til å begynne med dårlig vær. Noe som gjorde at 8 av 11 i gruppen måtte snu må grunn av nedkjøling og begynnende frostskader. Men været snudde, og 3 av oss kunne nyte toppen i strålende vær. Tror mange undervurderer Denali, fordi du bruker så mye energi på veien med bæring. Dårlig vær gir også store utfordringer.

• Hvor lang tid har prosjektet tatt?

Jeg klatret som sagt Elbrus i Mai 2014 og var ferdig med Denali i Mai 2018. Så prosjektet har tatt 4 år.

• Har målet hele tiden vært å ta alle syv, eller når bestemte du deg for deg?

Håkon på Annapurna etter å ha blitt tatt av skred.

Det var Everest som var Målet mitt!  Jeg hadde egentlig ikke som mål å klatre 7 Summit, men det målet ble til undereveis. Jeg er mest fascinert av de aller høyeste fjelltoppene, men etter å ha snudd i forsøket med å klatre Annapurna 1 i 2017, fant jeg ut at ville gjøre ferdig de 3 siste av 7 Summit toppene i 2018.

• Hvilken tur likte du best, og hvorfor?

Som sagt var det Everest som ga meg de største minnene. Jeg var i god form, det var en godt organisert tur, og vi hadde gode folk med oss som gjorde at dette ble en stor opplevelse. Everest er en lang ekspedisjon, 6-7 uker, og stiller store krav til fysikk og psyke.

• Har du hatt sponsorer, og i så fall hvordan skaffet du disse?

Jeg har vært heldig og har greidd å finansiere turene mine selv. Så jeg har ikke hatt sponsorer. Har brukt noen penger på fjellturer de siste årene, så har måttet forsake andre investeringer og leve nøkternt.

• Hvilke tips har du til andre som skal bestige de Seven Summits?

Det er viktig å legge ned et godt treningsarbeid. Jeg har sett mange eksempel på at folk ikke er i god nok form, de har pengene som skal til, men setter både sine egne og andre liv i fare. Uansett er det alltid en risiko forbundet med det å klatre høye fjell, det må en også ta med i betraktningene for seg selv og de nærmeste. Skal jeg klatre Seven Summit, ville jeg begynt med et av de enkleste fjellene. Sett hvordan man tåler høyde og samlet erfaring og selvtillit. Det er også lurt å bruke den flotte, norske fjellheimen å klatre i.

• Har du besteget andre høye fjell, eller har du holdt deg til Seven Summits?

Håkon på toppen av Manaslu uten oksygen!

Da jeg kom hjem fra Everest, følte jeg trang for å ha et nytt mål så fort som mulig. Et lite tomrom, da jeg var ferdig med det største målet. Jeg ville da prøve å klatre et fjell over 8000 meter uten oksygen. Det lyktes jeg med i September 2016, da jeg klatret Manaslu(8163 m). I 2017 gjorde jeg et forsøk på å klatre Annapurna 1. Etter flere forsøk, snudde vi på 6500 meter. Det vart mye snø, og for risikabelt å fortsette til toppen. Vi var også i snøskred. Det var temmelig dramatisk, men heldigvis var det bare utstyr som gikk tapt.

• Hvordan har du trent til ekspedisjonene?

Jeg har trent både mye styrke og utholdenhet. Gått i fjellet med tung sekk, gjerne 20-25 kg. Har dratt 2 bildekk  på enkelte turer, for å få ekstra effekt. Har sprunget flere maraton, for å kjenne på det å gå litt i kjelleren. Jeg ser godt oksygenopptak som det viktigste for å klatre høye fjell. Spesielt de over 8000 meter.

Men muskelstyrke også viktig, og trener daglig på det lokale treningssenteret. Trener mange uker 15-20 timer totalt sett. Jeg elsker å trene og holde kroppen i form, og det gir meg mye glede.

• Hvilken tur var tøffest?

Everest er nok den hardeste turen totalt sett av 7 Summit. Denali var også tøff, da vi fikk mye tøffere værforhold og jeg var heller ikke helt fornøyd med organiseringen av turen.

Å klatre Manaslu uten oksygen, var på mange måter mer krevende enn Everest. Slik jeg husker det, var jeg fysisk mer sliten etter den turen. På Everest brukte jeg oksygen fra ca 7400 meter.

• Føler du at det er verdt det, alt slitet, tiden og pengene som et slikt prosjekt krever?

For meg har tiden og pengene jeg har brukt absolutt vært verdt det. Opplevelser og minner kan ikke måles i penger. Jeg har fått klatre noen av de fineste fjellene i verden, og har mange flotte opplevelser å se tilbake på.

Turene har også gitt meg venner for livet. Jeg ser heller ikke på dette som et slit. Som sagt er trening noe jeg ikke kan leve uten.

Det har vært viktig å realisere drømmene mine. Vi vet alle så lite om hva morgendagen bringer, og heldigvis for det. Men en dag kan det være for sent, da er det godt å ha gjort litt av det en har hatt lyst til.

• Til slutt kommer vi ikke utenom spørsmålet om hva som blir det neste?

Jeg er glad i Nepal, både folkene og fjellene. Har fått mage venner som jeg gleder meg til å se igjen. Noe mer konkret kan jeg ikke være nå.