Romsdalseggen med en 5-åring
Romsdalseggen er en tur jeg har hatt på blokka i flere år. Den såkalte ‘’storebroren’’ eller ‘’den sinte fetteren’’ til Besseggen ser flott ut på bilder, men avstanden fra Oslo har gjort det vanskelig. Frem til i sommer, da vi hadde en ledig ferieuke. Jeg la opp en rundtur med et par dager i Åndalsnes via Geiranger og til Stryn/Loen.
Byen Åndalsnes ligger i Romsdalen, ett av landets beste klatreområder. Den er blant annet kjent for Trollveggen, Romsdalshorn, Vengetind og Kvandalstind med Torshammeren. Romsdalseggen ble utviklet av lokale krefter som ønsket å tiltrekke seg flere turister, og turen ble tilrettelagt med Sherpatrapper, sikring på utsatte steder, merket sti og transport. Ruten åpnet offisielt i 2011, og prosjektet har vært en suksess. I 2018 var det 30 000 som gikk turen.
Normalveien går fra Vengedalen til Åndalsnes. Det er parkeringsplass i Åndalsnes der turen ender (100kr), eller gratis langtidsparkering på Victoria parkeringsplass ved Isfjordvegen (like ved Tindesenteret.) Fra Norsk Tindesenter i sentrum av Åndalsnes går det shuttlebusser til startpunktet. De går hver dag i perioden 15. juni til 29. september (2019) kl. 08:30 og 09:30. Prisen er kr. 250,- for voksen, kr. 150,- for barn eller kr. 500,- per familie. Billetter kan kjøpes online her, eller hos Norsk Tindesenter.
Jeg tok turen med Arthur (7 år) og Oscar (5 år), og vi ble kjørt direkte til startpunktet. Det var overraskende dårlig skiltet og vi kjørte faktisk feil, så her skal jeg forklare veien:
Fra sentrum i Åndalsnes, følg Rv64 mot Isfjorden. Ta av til høyre opp mot ‘’Isfjorden’’ og ’’Liabygda’’ , FV 176. Ta av like etter til høyre opp mot Liabygda, FV 177. Følg Fv177 i cirka 1 kilometer, ta deretter av til høyre opp til Vengedalen/Venjesdalen og Liabygda. Følg så veien til parkeringsplassen oppe i Vengedalen v/ Venjedalssetra, den er vanskelig å misse med skilt, kart og startsed for turen. Man må passere en bom på veien som koster kr. 100 å passere.
Turen
Lengde: 10,3km
Høyde v/start: ca. 400m
Høyeste punkt: 1216m
Høyde v/slutt: nesten havnivå
Sesong: juni – oktober
Det var i slutten av juli og været var bra, og jeg forventet derfor at vi skulle gå i kø. Jeg vet ikke om vi var heldige eller om vi startet sent i forhold til andre (kl. 10:30, altså en stund etter at 2. shuttlebuss hadde ankommet), men vi møtte veldig få mennesker.
Turen kan deles i 4 etapper:
Fra Venjesdalssetra 400m til Halsakaret 1100m (eggen)
Stien er tydelig, godt skiltet, og det er mange høydemeter. Det er grønt, og utsikten er fin. Stedvis er det bygget sherpatrapper. I dette partiet er det mulig å etterfylle vannflasker.
Etterhvert flater det noe ut innover dalføret Hesteheia, men litt lenger inn i dalen brekker stien vestover og på nytt bratt opp mot selve ’’eggen’’. Stien videre går i lett ur, men samtidig er det tydelig hvor en skal gå.
Det er alltid spennende å nå toppen av en rygg og se hva som er på andre siden. Utsikten når man ankommer Halsaskaret er spektakulær! Her ble det naturlig å ta en matpause og nyte utsikten.
Fra Halsaskaret 1100m til Mjølvafjellet 1216moh (over eggen)
Denne etappen er rosinen i pølsa. 360 graders utsikt fra balkongplass til et drama hvor aktørene er de villeste fjellene i Norges land. Etter hvert som man beveger seg langs eggen opptrer de én etter én: Kongen, Dronningen, Romsdalshorn, Store Trolltind Store Venjestind. For ikke å snakke om Trollveggen med tanngarden av forrevne trolltinder. Som bakteppe skimtes Trollstigen, Molde by og Norskehavet.
Dette er turens luftigste etappe. Det er fortsatt ikke noe tvil om hvor veien går, stien er tydelig. Det er ganske flatt i starten, så er det et parti man må komme seg ned før det går ganske bratt opp en stund (klyving). Ruten går ganske nærme kanten flere steder, men de eksponerte/luftige partiene er sikret med jernstenger og kjetting. Det fungerer både som gjerde og gir deg noe godt å holde i. Dette synes både gutta og jeg var den morsomste delen av turen, men om du synes Besseggen er skummel – så er dette verre!
Veien videre er relativ flat på toppen mot turens høyeste punkt – Mjølvafjellet 1216m.
Fra Mjølvafjellet 1216m til Nesaksla 708m
Nedstigningen har begynt. Det er noe ur, men for det meste god sti og tydelig merking. Åkesvarden 1140m, Mjølvaskaret 1065m, Høgaksla 981m og Vikånøsa 755m passeres på traseen mot Nesaksla. Også her er det noen luftige partier langs eggen ned mot Nesaksla.
Fra Nesaksla 708m til Åndalsnes via Rampestreken.
Turens bratteste parti gjenstår, og nå bærer det ned i skogkledd li. Underlaget veksler mellom sherpatrapper, nakne fjellberg-partier og skogsgrunn. Det var knusktørt da vi gikk her, men jeg kan tenke meg at det blir gjørmete og glatt når det regner. Fra Rampestreken (537m) og ned er det mange flere mennesker på stien, cruiseturister etc.
Etter at vi hadde vært på Rampestreken og tatt de obligatoriske bildene var Oscar (5år) ganske sliten. Jeg tok ham derfor på skuldrene den siste biten ned. Han hadde sikkert greid å gå selv, men da fikk vi mulighet til å øke tempoet. Det var varmt og det fristet veldig med is i Åndalsnes, så Arthur og jeg småløp resten av stykket.
Oppsummering
Turen er kun 1 mil lang, men antall høydemeter (800 opp og 1200 ned) tar på. Jeg ser at Norsk Tindesenter opplyser at turen tar fra 5 – 8 timer. Vi brukte 6 timer.
Romsdalseggen var en skikkelig höjdäre, og anbefales på det varmeste! Barna synes også det var veldig kult. I likhet med meg satt de pris på utsikten, og klyvepartiene gjorde turen ekstra spennende. Men det er viktig å merke seg at man møter smale partier og at det er langt ned. Fall her er fatale, så vi hadde en prat før turen om at det ikke er lov med ‘’tull og tøys’’.
Overnatting
Her er det mange muligheter, blant annet telt, gjestehus (Villa Vengetind), campinghytte og hotell. Ettersom turen for vår del var veldig spontan og midt i høysesong, var mulighetene litt begrensede. Vi bodde på en campinghytte. Den lå ikke så sentralt, men det var barnevennlig og fungerte veldig bra – frister til gjentakelse!
