Tag Archive for: trolltunga

Trolltunga har etter hvert blitt en norsk klassiker. Jeg har lenge hatt lyst til å ta en tur, og har stadig blitt minnet på det av å se bilder i sosiale medier. Vi var tre stykker som dro sammen, broren min, sønnen min og jeg. Siden det er en relativt lang tur- for lang for en fem-åring- var planen å bryte opp turen, så vi pakket med telt og soveposer for å overnatte ved Trolltunga. En annen fordel med dette var å slippe unna flere timers kø for å få tatt bilder.

Vi dro fra Oslo en fredag ettermiddag i starten av juli 2017. Vi kjørte E18 mot Drammen, tok av på E134 og fulgte denne til Haukeliseter Fjellstue. Vi brukte rundt fem og en halv time på kjøreturen inkludert flere stopp underveis. På Haukeliseter leide vi rom for natten. Etter en god frokost morgenen etter fortsatte vi ferden. Vi kjørte videre på E134 og tok av på Riksvei 13 mot Odda. Turen til Odda tok én time, og her stoppet vi og kjøpte baguetter til turen. Deretter kjørte vi de siste 10 minuttene til Tyssedal, hvor det var det skiltet til Trolltunga. Vi kjørte Skjeggedalsvegen et stykke oppover til vi kom til en parkeringsplass. Her ble vi bedt om å parkere, da parkeringsplassen ved starten av turen 5km lenger opp var full. De fleste tar jo dette som en dagstur og må derfor starte tidlig. Det går shuttlebuss mellom parkeringsplassene. Mens vi ventet på bussen fikk vi beskjed om at vi likevel kunne kjøre opp da flere hadde dratt (sikkert folk som hadde overnattet fra dagen i forveien.)

Nonstop pause underveis.

Vi startet å gå fra Skjeggedal kl. 13. Vi hadde bra vær, sol og lettskyet. Turen starter bratt opp Brakufsa, hvor 450 høydemeter skal forseres på en kort strekning. Her hjelper det godt at Sherpaer har bygd en stentrapp, i tillegg til at det er tau å holde seg i på utsatte steder. Stien er godt merket så det er enkelt å finne veien. Deretter er det et ganske flatt parti før det kommer en ny stigning opp mot skaret. Det er noen hytter i området, og stien går inntil én av dem. Her hadde en smart jente satt opp vaffelstasjon hvor hun solgte litt mat og drikke. På toppen av skaret har man gått 3 km., og det gjenstår 8 km. Minstemann begynte å bli sliten – eller vi var egentlig alle tre litt slitne, – men herfra er turen bare noe kupert og kilometerne går fortere (i hvertfall med lange ben). Det ble kortere og kortere mellom hver pause, men etter 6 timer og 15 minutter var vi fremme. (Normert tid er 4 timer uten pauser.)

Ettersom broren min kun hadde med seg en 35 liters sekk og sønnen min naturlig nok ikke bar noen ting, hadde jeg godt over 20 kg i sekken. Jeg spurte broder’n om ikke han ønsket seg en større sekk, men det sa han at han egentlig ikke gjorde…

Vi ankom Trolltunga kl. 19:15. Det var da overskyet, men med god sikt. Spredt rundt oss var det kanskje 15 telt, og etter litt leting fant vi en teltplass som var nesten flat og godt drenert. Dog lite å feste teltplugger i og eksponert for vind. Teltet, et bombesikkert vintertelt fra Hilleberg på 5,3kg, ble reist og barduner festet med steiner. Etter å ha pumpet opp liggeunderlag og rullet ut soveposer gikk vi ned til tungen for å ta de obligatoriske bildene. Her kan man ende opp med å vente flere timer i kø, men ettersom det var såpass sent var vi nå alene. Det er festet jerntrinn i fjellet for å enklere komme seg de par meterne ned til tungen. Utsikten er formidabel og det er spennende og gå ut på den, litt skummelt om man skal dingle med bena. Etter dette var minstemann helt på felgen, så da bar det rett i teltet. Vi fikk i oss litt av baguettene + litt sjokkis før vi sluknet for kvelden.

Neste morgen våknet vi kl. 7 av regnet som prikket på teltduken. Da vi skulle ut for å ta ned teltet etter frokost sluttet det å regne, så der hadde vi flaks! Vi la i vei litt over kl. 8, og de første kilometerne som hadde føltes så lange dagen i forveien, gikk radig. Vi møtte flere mennesker i dag, og det vanket mye skryt til minstemann. Japanere (som tok bilder), russere, amerikanere, bergensere og andre nordmenn lot seg alle imponere, så det hjalp nok litt på selvtilliten og motivasjonen hans. Dersom han ikke skulle orke å gå mer selv, var planen at han skulle sitte oppå sekken min, og jeg hadde med staver for å holde balansen i så tilfellet. Jeg håpet selvsagt at det ikke skulle bli nødvendig.

På vei tilbake.

Sønnen min husket godt hun som solgte vafler, og ettersom vi ikke stoppet på vei opp på grunn av mye annet godt i sekken, var nystekt vaffel motivasjonen i lang tid på vei tilbake. Dessverre satt hun ikke der da vi kom frem, så da ble det heller mer Nonstop, som gikk greit. Turen ned Brakufsa ble tøft for knærne, og på grunn av uvante doforhold for minstemann ble det en del ekstra stopp. Vi brukte dermed nøyaktig like lang tid tilbake, 6 timer og 15 minutter. Etter å ha skiftet og pakket om satte vi kursen hjemover. Vi var tilbake i Oslo kl. 21.30 etter en begivenhetsrik helg.

I mål!

Praktisk
Telenor har dekning på turen, Telia har ikke. Stien er godt merket med rødmalte T’er og piler i tillegg til aluminiums pinner, bortsett fra de siste par hundre meterne. Det er jevnlig muligheter for å fylle vann i bekker. Vi bar med oss for mye på vei til, men lærte på vei tilbake. Holder med 1 liter per pers av gangen. Ved parkeringsplassen i Skjeggedal er det toaletter og mulighet for å fylle vann. Trolltunga Active har utsalg med kart, turutstyr, is, godteri, postkort, t-skjorter osv.

Avslutningsvis
Vi hadde gledet oss til å se kinesere i høye heler og herrer i lakksko. Det fikk vi dessverre ikke sett, men det var en god del som gikk i vanlige joggesko. Det var også mange som gikk tynt kledd eller i vanlige klær (olabukse, ullfrakk). Det var en del gamle japanere med staver, solhatt og munnbind. Imponert over at de klarer å gjennomføre turen på én dag!
Å ta med en femåring på en slik tur er vel i tidligste laget, men barn er forskjellige og man må vurdere kapasiteten til barnet individuelt. Jeg hadde ikke gått turen alene med sønnen min, men siden broder’n var med hadde vi ekstra kapasitet.

Ønskeliste
Jeg ønsker meg et lettere 3-sesongstelt, alternativt en stor sekk til broder’n…